Selvkjørende biler: Teknologien er klar – men lovverket bremser utviklingen

Hva er selvkjørende biler – og hvor langt har teknologien kommet?

Du suser av gårde fra Oslo mot Trondheim, mens du titter i en bok eller leser nyheter på iPad’en. Og nei, du sitter ikke på toget, men alene i din egen bil – som på egen hånd sørger for at du kommer dit du skal, uten å bryte hverken fartsgrenser eller andre trafikkregler.

Fantasi? Nei, absolutt ikke. Det finnes allerede biler som kan klare dette. Hvis de får lov…

Selvkjøring finnes allerede på forskjellige nivåer. Noe av dette – nivå 1 og 2 – kjenner de fleste av oss allerede i form av avanserte førerstøttesystemer. Dette omfatter blant annet utstyr som adaptiv cruise kontroll, automatisk nødbrems, filholderassistent og parkeringsassistent. Og mye mer …

Alle disse systemene gjør kjøringen sikrere og mer komfortabel, og kjennetegnes ved at bilen selv «hjelper til» med angitte funksjoner. Bilføreren må likevel alltid være klar til å ta over.

Testprosjekter i Norge: Volvo Trucks og Statens Vegvesen på E6

Utviklingen av begrenset selvkjøring på nivå 3 og 4 går for tiden raskt rent teknisk, med kunstig intelligens som en viktig pådriver. I noen land, som Storbritannia, Tyskland og Japan, er det godkjent bruk av selvkjøring på nivå 3, eller betinget automatisering. Dette betyr at bilen kan ta full kontroll under gode forhold, men at føreren må være klar til å overta til enhver tid.

Noen byer har prøveprosjekter med nivå 4 – høy automatisering – i begrensede områder.

Også i Norge foregår det slik testing. Dette er søknadspliktig, uansett om tester skal foregå på offentlig vei eller på privat område, og det er bare Vegdirektoratet som kan gi tillatelse til slik testvirksomhet.

Senest i juni testet vegvesenet sammen med Volvo Trucks automatisert tungtransport på E6 – nærmere bestemt hvordan lastebilene mottok og reagerte på digitale varsler om veiarbeid – uten at sjåførene var direkte involvert.

– Teknologien fungerer! Lastebilen fikk riktig informasjon om veiarbeidet til rett tid og med riktig posisjon, sier prosjektleder Bjor Grønnevet i Statens vegvesen i en pressemelding.

– Denne typen informasjonsutveksling er avgjørende for trygg automatisering av tungtransporten. Nå vet vi mer om hva som må være på plass for at autonome kjøretøy skal kunne tas i bruk på norske veier, sier Grønnevet videre.

MODI-prosjektet: Europas satsing på automatisert tungtransport

Denne testen er en del av det EU-finansierte MODI-prosjektet, som skal akselerere utviklingen av høyautomatisert tungtransport i Europa.

Utfordringer med juss og infrastruktur – hva må på plass?

– Men hvor langt frem i tid er egentlig selvkjørende biler? Vi stiller spørsmålet til en som har fingeren på bilutviklingspulsen kontinuerlig, redaksjonssjef Vegard Møller Johnsen i Broom.

– Det er ikke det enkleste å svare på, men i dag er det ikke teknologien det står på, men lovverket. Lengst fremme i å tillate selvkjøring er California og Tyskland.

Software og hardware og alt sånt er mer eller mindre på plass. Det har tatt mye lenger tid enn vi kanskje trodde for noen år siden, da vi så dette komme som en frisk vind. Men det har på en måte stoppet litt opp, sier han.