Ola og Kari Nordmann vil fortsatt eie bilen selv

Det er spennende tider både for bilindustri og bilkunder. Elbilene har mer og mindre overtatt hele det norske personbilmarkedet. Det samme er i ferd med å skje – i noe langsommere tempo – med varebil-, lastebil og bussmarkedet.

Til nå har bilhold stort sett handlet om å kjøpe eller lease bilen sin, men også her dukker det opp nye alternativer som bilabonnement og bilkollektiver.
Så hvor går utviklingen i tiden som kommer? Vil Ola og Kari Nordmann fortsatt foretrekke å eie bilen sin selv – eller vil de tegne abonnement for kortere eller lengre perioder. Eller bli del av et bileier-fellesskap?

En som har mye kunnskap om dette, er Anders G. Hovde, seniorrådgiver i Kantar Norway, og ansvarlig for gjennomføringen av den årlige bilundersøkelsen som presenteres mot slutten av året i regi av Norges Bilbransjeforbund. Undersøkelser om bilbruk og holdninger til bil og bilisme har han vært opptatt med siden han kom til daværende Norsk Gallup i 2001.

Vil eie bilen selv

– Hva tror du blir fremtidens eierskapsmodell for personbiler her i landet?

– Vi vet at folk ønsker å eie bil, eller i hvert fall disponere den på en slik måte at de har ubegrenset bruksrett og bil tilgjengelig til enhver tid. Uansett svarer de aller fleste at deres fremtidige bilhold vil være at de vil eie bilen selv, enten den er kjøpt ny eller brukt, sier Anders G. Hovde.

– Hva med leasing eller andre leieformer?

– Veldig få har som «top of mind» at de skal lease bilen, abonnere på bilholdet, eller være med i bilkollektiv eller lignende. Folk ser nok på leasing mer som en finansieringsmetode, enn det at de da faktisk ikke er bileiere.
Abonnement er ennå for lite kjent for de fleste. Når vi spør om anskaffelse av bil, er det bare et par prosent som svarer at de vil abonnere på bilen.

Privatleasing – en stor andel av bilomsetningen

– Er dette noe du venter vil forandre seg mye fremover?

– Det kommer an på hva aktørene tilbyr; at det fremstår som et reelt alternativ, og at man i reklamen klarer å synliggjøre mulige økonomiske fordeler. Til syvende og sist må vi alle forholde oss til lommeboka, og leasing er et alternativ som kan være inngangsbillett til en litt nyere eller dyrere bil enn man ellers ville valgt ved kjøp. Privatleasing utgjør jo en ganske stor andel av bilomsetningen, legger han til.

Markedsføring av bilabonnement og felles eierskap

– Tror du bilabonnement og felles eierskap nå er gjennom pionérfasen, og på vei inn på trygg grunn?

– Ja, det tror jeg. For aktører som vil fremme slike løsninger, handler det om hvordan de bringer dette ut på markedet. Det må være tydelig hva løsningene innebærer, og hvilke fordeler de gir for kunden, understreker Anders G. Hovde.

– Det handler om markedsføring?

– Ja, det gjør det – eller som min tidligere sjef sa: Uløste kommunikasjonsoppgaver! Kunden må overbevises, for det er veldig lett å gå tilbake til det man er kjent med. Skal man gjøre endringer på dette, må man derfor bli overbevist om hvilke fordeler det kan innebære.

Ni av ti husstander har bil

– Felles eierskapsløsninger er et typisk urbant fenomen. Når vi ser på bileierskap totalt over hele landet, så ser vi for eksempel at i Oslo er det 22 prosent av husstandene som ikke har bil, sier Hovde videre.

– Så mye?

– Ja, du synes det er mye? Det begynner å nærme seg en fjerdedel av husstandene, men i Oslo sentrum er det både vanskelig, klønete og dyrt å eie bil.
Utover i landet er det ca. 10 prosent av husstandene som ikke eier bil, noe som betyr at ni av ti husstander har bil.
– I byen er det mye énperson-husholdninger og midlertidige husholdninger som for eksempel studenter og lignende, og de har ikke bil. Men selv de ser for seg en fremtid hvor de disponerer bil på et eller annet vis.

Vil ikke dele bil

Så er nordmenn kanskje litt sære. Vi vil gjerne eie. Vi kan også lease som et alternativ, eller abonnere. Men så lenge bilen står på gårdsplassen, og man selv bestemmer hvem som skal bruke den til enhver tid, så er dette den typisk norske holdningen. Vi liker å disponere tingene våre uavkortet på egen hånd, fastslår han.

– Så eierskap vil høyst sannsynlig dominere også i fremtiden?

– Ja, og med eierskap mener jeg også at dette kan være en løsning der du betaler en sum for eneretten til å disponere bilen. Det er det det handler om til syvende og sist.

Bil gir oss frihetsfølelsen

– Det vi ellers ser, er at vi ser på bilen som helt nødvendig for å kunne gjøre det vi har lyst til. Når vi spør befolkningen om dette, så er alle enige, uansett segment, alder, kjønn og lignende. Så bil er helt nødvendig for langt de fleste norske husholdninger, understreker Anders G. Hovde.

– På samme måte som i bilismens barndom, er altså frihetsfølelsen fortsatt en avgjørende faktor?

– Ja, det er det å få ting til å gå i hop av det du må gjøre, og få ting til å gå i hop av det du har lyst til å gjøre, legger han til.

«Bileier: … ikke viktig for meg»

– I bilundersøkelsen har vi presentert enkelte holdningsvariabler for bileierne. Det går på om man trenger bilen; om den er nødvendig – og om du er interessert i bil. Her begynner det å skille litt.
Produksjonsland er veldig viktig for noen, men mindre viktig for andre. Involvering i bilkategorien er et annet punkt; det er faktisk veldig mange som er interessert i bil, og alt som har med bil å gjøre. Andre er mer likegyldige – «nei, dette er ikke viktig for meg».
Bransjen må håndtere de ulike segmentene på litt forskjellig vis. Du kan ikke gå inn i en bilprat med hvem som helst, fastslår han.

Holdningene til bil er endret

– Har holdningene til bil endret seg mye siden massebilismen for alvor startet her i landet i 1960? Den gangen var jo bilen tilnærmet hellig for oss?

– Inngangsbilletten til en bil i dag er enklere, og tilbudet er bedre. Bilen er likevel fortsatt et symbol på luksus og identitet, men på en helt annen måte. Du ser jo for eksempel ikke lenger noen som skryter av å ha mobiltelefon, for det er noe alle har nå.
Bil er også allemannseie litt på samme måte, så sånn sett har det nok endret seg noe. Men du vil alltid ha et typisk luksussegment, og du vil ha et mer fornuftig segment – og du vil ha et «ha’kke råd, men må ha bil»-segment.
Til de siste hører de som ikke er interessert i bil som sådan, men som bare vil at den skal fungere. De trenger rådgivning på en helt annen måte enn de som er veldig involvert og veldig bevisst på hva de vil ha. Så ja, holdningene til bil er nok noe annerledes i dag, sier Anders G. Hovde.

Fremtidens bilhold – Utvikler fossilt videre

Hva tenker en av de store aktørene på bilmarkedet, Ayvens Norge – tidligere LeasePlan – om fremtidig bilhold? Vi spurte Norges-sjef Marius Paus om dette.

– På privatmarkedet har elbilsalget i stor grad vært drevet av incentiver. Dette har slått veldig godt an i kjøpsmarkedet og på lånemarkedet – spesielt i perioder da vi hadde tilnærmet null-rente. Samtidig hadde vi en situasjon da prisene hadde økt kraftig og tilgjengeligheten på bil var lav, slik at folk tjente penger på bilene sine eller hadde minimalt med verdifall.
Dette gjorde at i en periode var det lånefinansiering av vanlig kjøp som dominerte, etter en voldsom hype på privatleasing av plug-in hybrider som en periode var veldig gunstig, sier Marius Paus.

Dynamisk bilmarked

– Hva preger markedet nå?

– Nå ser vi at virkeligheten er litt mer tilbake igjen. Bilene har igjen en tendens til å falle tjue prosent det første året og så ti prosent årlig videre. Samtidig er rentenivået tre-fire gangen av hva det lenge var – og det koster mer å ha bil.
I det korte bildet er det litt mer uforutsigbart hva som er trenden nå. Mye drives av kampanjer, og der har jo fabrikantene ulike strategier. Noen er kjempegunstige på leasing, mens andre dyrker frem gode rentekampanjer og lignende, så akkurat nå er det et ganske dynamisk marked, sier han.

Vil heller beholde bilen litt lengre enn kortere

– Hva med abonnement eller bildeling?

– Det har vært eksperimentert ganske mye med nye løsninger som abonnement og bildeling. Det er lett å tenke at man kan bruke digital teknologi til å leie det man vil – og å skaffe seg film og musikk og andre ting er veldig greit, men det spesielle med bil er at det koster så enormt mye å drifte dem. De trenger tilgjengelige parkeringsplasser, det er skader, det er vinterdekk, det er bommer – og alt dette koster mer enn man liker å innse.
Det er selvsagt en morsom tanke å bytte bil etter sesong, men vi opplever i praksis at de som har et vanlig stabilt levesett, heller vil beholde bilen litt lengre enn kortere.
Samtidig er det en del som har mer temporære behov, og da kommer slike mellomløsninger inn. Leiebilselskapene har allerede løst dette bra, sier Marius Paus.

Modernisering av leasing

– Tror du at abonnementsløsninger med valgfri leieperiode vil øke i omfang fremover?

– Det er mange som er gode på korttidsleie, både de tradisjonelle aktørene og nye som kommer til og finner gode løsninger på logistikken. Men det er nok de mellomlange løsningene, med leietid 1-2 år, som vil være viktigst.
Særlig fra bedrifter med spesielle prosjekter ser vi stor etterspørsel etter slike løsninger. På privatmarkedet handler det om folk som for en periode trenger en bil nummer to, eller som skal bo et annet sted en tid.
Dette har nok ikke formet seg helt ennå, og en form for modernisering av leasing produktet med mer fleksibilitet ser jeg for meg, sier Paus videre.
– Det kan være vanskelig å bruke bil inn i byene, men bilen gir jo en enorm frihet. Den verdien er viktig for veldig mange, så i overskuelig fremtid tror jeg at form og bruk i stor grad vil tilsvare det vi har i dag. Dette gjelder både for å løse daglige behov, og for fritidsbruken.

Bilmarked i bevegelse

– Hvordan tror du de nye leasing reglene fra 1. juli vil slå ut fremover?

– Særlig på ladbare hybrider er effekten stor, og der blir det vesentlig dyrere og mindre attraktivt med leasing, i hvert fall for den normale perioden på tre eller fire år, sier Paus, som oppsummerer de siste årene slik:
– Det har konstant vært et svært bevegelig bilmarked siden rundt 2016, da ladbare hybrider for alvor tok av. Elbilenes oppsving hadde allerede startet, men det var nå de virkelig begynte å bli vanlige.
Vi har hatt en gradvis omstilling der markedet har vært i voldsom utvikling og bevegelse når det gjelder hva folk har valgt.

Biler til folkelige priser

– Så kom covid våren 2020, med leveringstider som ble uhorvelig lange. Vi fikk også en periode med høy inflasjon og høy prisstigning. Da vi kom ut av røykskyen, var bil blitt voldsomt mye dyrere. Der og da la vi ikke så godt merke til dette, fordi markedet var blitt stimulert med mindre moms og avgifter, og lav rente.
Nå er det litt mer moms og litt mer avgift, og rente som er mye høyere enn på mange år. Da er vi litt tilbake til at de fleste vil ha en bil som har et forsvarlig kostnadsnivå.
Millionbilene vi for noen år siden så store antall av koster jo mye, uansett hvordan man snur og vender på det. Det som er fint, er at man får utrolig mye for pengene nå – biler til folkelige priser med mye krefter og lang rekkevidde, avslutter Marius Paus.